EN FABEL FOR LÆRENDE MENNESKER

En gang for lenge siden bestemte dyrene seg for at de var nødt til å bli bedre på en rekke nødvendige egenskaper i

skogen. Et råd bestående av bjørnen, grevlingen og beveren fikk i oppgave å komme opp med en løsning. De besluttet

snart å starte en opplæring av skogens innbyggere, og ansatte pinnsvinet som lærer for de andre. Opplæringen var

mangfoldig og besto i løping, klatring, svømming og flyving. For å lette selve administreringen og vurderingen

skulle alle dyrene gjennom alle disiplinene.

Anda var meget dyktig i svømming. Faktisk langt flinkere enn pinnsvinet som var lærer. Men anda gjorde det bare

sånn passelig i flyving, og var en elendig løper. Siden den løp så sakte bestemte rådet at den måtte være igjen

etter kursdagens slutt for å trene mere løping. Da dette ikke hjalp fikk den beskjed om å droppe all videre

svømmetrening og kun øve på løping. Dette pågikk til andas svømmeføtter var så såre at den kun oppnådde middels

resultater i svømming også.

Ekornet oppnådde utmerkede resultater i klatring og var en dyktig flyver, helt inntil pinnsvinet ba ham starte på

bakken i stedet for i tretoppen under flyvetimene. Dette gjorde snart ekornet kraftig frustrert. Ekornet utviklet

en senebetennelse i føttene på grunn av overanstrengelse, og fikk til slutt elendige karakterer i både klarting og

løping.

Ørnen var et problembarn og trengte individuell oppfølging og disiplin. I klatreøvelsene var han klart best, men

insisterte på å bruke sin egen vei opp til tretoppen i stedet for å klatre opp via grenene som de andre. Under et

mislykket forsøk på å klatre via grenene brakk den vingen, og ettersom ingen hadde tid til å se på bruddet grodde

dette skjevt, og ørnen ble aldri riktig flyvedyktig igjen. Men det var jo ikke så rart sa de andre: han ville jo

aldri høre skikkelig etter.

Kaninen var desidert best i løping, men var redd for vann og dermed en elendig svømmer. Etter at de andre dyrene

hadde prøvd å overtale ham til å prøve å svømme uten å lykkes, besluttet rådet å kaste ham i vannet. Kaninen fikk

et nervøst sammenbrudd, og måtte avslutte all opplæring og bli sittende hjemme.

Ved årets slutt var den gamle og skrøpelige reven den beste i klassen. Den svømte utmerket, kunne løpe, klatre og

fly litt, og hadde den beste gjennomsnittlige vurderingen i samtlige av de fire øvelsene. (Mange hadde gjennom året

trukket seg i overveldende frustrasjon). Reven ble under stor ståhei feiret som den store vinneren, og rådet

konkluderte med et vellykket opplegg.