Når man skal ha et barn, er det som å planlegge en drømmereise til Italia. Du kjøper flere reisehåndbøker og legger fantastiske planer:Colosseum, Michelangelo, det skjeve tårn i Pisa, gondolene i Venezia. Du lærer deg litt italiensk, og alt er svært spennende.
Etter flere måneders spent og utålmodig forventning, kommer endelig D-dagen. Det er på tide å begi seg i vei til Italia. Men når flyet lander noen timer senere, hilser en flyvertinne dere med ordene "Velkommen til Nederland". "Nederland!" roper du. "Hva mener du med Nederland? Jeg har bestilt en reise til Italia! Jeg skal være i Italia! Hele livet har jeg drømt om å reise til Italia."

Men det har skjedd en forveksling med reiseruten. Flyet har landet i Nederland, og her må du være.
Det er viktig å huske på at de ikke har fraktet deg til et grusomt, ekkelt sted, fullt av sult og sykdom. Nei, det er bare anderledes.

Så du må gå å kjøpe nye reisehåndbøker. Du må lære deg et helt nytt språk, og du møter en helt ny gruppe mennesker som du aldri har vært i kontakt med før.

Nederland er anderledes. Takten er langsommere enn i Italia, og det er litt mindre glamorøst. Etter en stund, når du har fått igjen pusten og sett deg rundt, legger du merke til at Nederland har vindmøller, tulipaner og Rembrandt.
Men alle du kjenner, reiser til og fra Italia, og skryter av hvor fantastisk de har det der.

Av og til sier du kanskje til deg selv: "Ja, jeg skulle også vært i Italia, det var det jeg hadde planlagt."

Men hvis du kaster bort livet ditt på å sørge over det faktum at du ikke kom til Italia, blir du aldri fri til å sette pris på og nyte det spesielle og helt fantastiske ved å være i Nederland.